1. Miljøfelt: På miljøområdet brukes mikrobiell analyse ofte i vannkvalitetstesting, jordtesting og luftkvalitetsovervåking. For eksempel, i vannkvalitetstesting, kan graden av vannforurensning evalueres ved å påvise antall mikroorganismer som Escherichia coli.
2. Landbruksfelt: I landbruket brukes ofte mikrobiell analyse for å påvise plantevernmiddelrester i landbruksprodukter og analysere sammensetningen av gjødsel i jord. For eksempel ved påvisning av plantevernmiddelrester kan effekten og sikkerheten ved bruk av plantevernmidler evalueres ved å måle antall og aktivitet av mikroorganismer på overflaten av frukt og grønnsaker.
3. Medisinsk felt: I det medisinske feltet brukes mikrobiell analyse ofte i sykdomsdiagnostikk og medikamentscreening. For eksempel, i medikamentscreening, ved å studere følsomheten til mikrobielle cellelinjer for medikamenter, kan effektive forbindelser eller medikamentkandidater oppdages.
Oppsummering: Som en viktig analysemetode har mikrobiell analyse vært mye brukt på ulike felt. Denne artikkelen introduserer definisjonen, utviklingshistorien, grunnleggende prinsipper og operasjonsprosedyrer for mikrobiell analyse i detalj, og diskuterer fordelene og begrensningene ved denne metoden. Samtidig introduseres også applikasjonstilfellene for mikrobiell analyse innen miljø, landbruk, medisin, etc., samt utviklingstrender og applikasjonsutsikter. Det antas at med kontinuerlig utvikling og fremgang av vitenskap og teknologi, vil mikrobiell analyse bli brukt og forbedret på flere felt.
